Sophie Elise

I dag måtte jeg gråte litt. I dag gråt da jeg så Sophie Elise på Lindmo. Jeg så en trygghet og en ro som jeg ikke har sett hos henne før. Jeg ble så rørt da hun sa at hun nå var fornøyd med både hvordan hun så ut, men enda viktigere hvordan hun var på innsiden.

Jeg blir rørt over hvordan hun formidler det viktige budskapet at man ikke blir fornøyd med seg selv ved å operere seg finere, men å utvikle seg selv som person. Jeg blir rørt over hennes brennende hjerte for dyrevern, miljø og flyktninger. 

 

Det gjør vondt å høre det grusomme som folk har sagt og skrevet om henne. Jeg syns synd på henne, kjæresten hennes, mammaen og pappaen hennes og alle de andre som er glad i henne. 

Det er uheldig at ei jente som har forandret på utseendet sitt, og som har vært, og fortsatt er over gjennomsnittlig opptatt av utseende er et forbilde for mange unge i et samfunn hvor kropp og skjønnhet står så ekstremt sentralt. Allikevel er det mildt sagt stygt å beskylde en person for at så mange unge i dag ikke har det noe bra, og det er mildt sagt stygt å si at noen har "vridd sin kropp ut av normale proporsjoner."

Det er heldig at ei jente som lærer oss at hvordan du ser ut ikke begrenser ditt intellekt, og at plastisk kirurgi ikke gjør deg lykkelig, er et forbilde for mange unge. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits