Du skal ikke bli prest du da, Elisabeth?

Hei hå og god sommer! I dag bedriver jeg tiden min ved å ligge ute i solen og bli brun, når man gjør dette er det viktig å noe bra lesestoff for hånden. Derfor leser jeg Anne-Kat Hærlands Krig og Fred og Religion og Politikk og Sånn for ørtende gang. På side 21 forteller Hærland om hennes beste venn Martin som aldri får seg en ordentlig jobb, og hvordan hun etter noen flasker rødvin i systemet foreslår for Martin at han kan bli prest, for det er jo et "aldeles perfekt slacker-yrke".

Vi sier alle dumme ting når vi har noen flasker vin i systemet. Jeg har for eksempel klart å prestere å spørre Tiril femten ganger om hvis hun måtte velge en jente i klassen å ha sex, da hadde det vært meg ikke sant? 

Men fordi Hærland forsvarer dette utsagnet videre i boken følte jeg at dette var noe å skrive om.

Min eldste søster Silje har nettopp blitt prest. Dette er noe hun har studert i seks år, og naturlig nok har jeg svart at min eldste søster Silje studerer til å bli prest hver gang jeg har blitt spurt om dette de siste seks årene. Da er det ikke sjelden at jeg har fått spørsmålet "du skal ikke bli prest du da, Elisabeth?". 

Jeg har på følelsen at noen mennesker tenker at alle kristne er potensielle prester, spesielt hvis de har søsken som er prester. Dette syns jeg er veldig rart, for å være prest er slitsomt, veldig slitsomt, så slitsomt at jeg har laget en liste over hvor slitsomt det er:

1. Religionen din er grunnlaget for jobben din

Mitt forhold til Gud er mer turbulent enn Ross og Rachel sitt forhold i Friends. Av og til er vi bestevenner, andre ganger skulle jeg ønske Gud ikke fantes og noen ganger tror jeg ikke at Gud finnes i det hele tatt. Jeg vet ikke om jeg er kristen om et halvt år, om et år eller om 30 år. At dette skal være grunnlaget for min inntekt tviler jeg på at Hallgeir Kvadsheim syns er særlig lurt.

2. Biskoper kan legge seg opp i ditt kjærlighetsliv

Dette er jo naturligvis ikke et problem om du skal være prest i Stavanger, for biskopen i Stavanger er kjempegrei (jeg liker ham forresten like mye som jeg liker Vårt Land), men som jeg skal forklare i neste punkt så kommer ikke du, eller jeg til å være prest i Stavanger. Vi må være prest langt oppi Gokk. Biskopen i Gokk er en mann på godt over 70 som ikke er like kjempegrei som biskopen i Stavanger. 

Hvis jeg noen gang skal gifte meg har jeg lyst til å være samboer først. Dette liker ikke biskopen i Gokk. Biskopen i Gokk kommer til å mase om at du, eller jeg, må gifte oss. 

Dette blir jo enda vanskeligere om det plutselig skulle vise seg at jeg er lesbisk (man vet aldri, husk på hva jeg spurte Tiril om i fylla). Hvis jeg blir lesbisk har jeg lyst til å gifte meg med en dame, naturlig nok. Da kan det hende at biskopen i Gokk nekter meg jobb! Dette har Hanne Marie Pedersen-Eriksen fått erfare og det er tydeligvis ikke så veldig gøy.

3. Du får ikke jobb i byen

Det sies at det er prestemangel i landet. Dette stemmer ikke, det er prestemangel i de små bygdene. I de største byene er det altfor mange søkere på en stilling, dette har kanskje noe med punktet over å gjøre, jeg vet ikke. 

4. Du må jobbe på hviledagen

Og jul, og påske, og pinse og alle andre dager hvor jeg heller vil ligge hjemme og lese Anne-Kat Hærlands Krig og Fred og Religion og Politikk og Sånn. 

5. Det er du som må fortelle folk at deres nærmeste har gått bort

Og snakke med folk som sliter, være der for folk som går gjennom noe vanskelig. Ha begravelser. Dette er den største grunnen til at jeg ikke vil bli prest. 

 

Å være prest er absolutt ikke det perfekte slacker-yrket.

Lykke til, Silje!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits