Bloggere og fordommer

Helt siden jeg var liten har jeg hatt et bevisst forhold til fordommer. Det har alltid vært viktig for meg at jeg aldri skal dømme noen på grunn av deres religion, seksualitet, etnisitet, sykdom eller handikap. Jeg har ikke alltid klart å overholde dette, men jeg har stort sett prøvd.

Noen som jeg dømte uten å få dårlig samvittighet var jenter som bruker over gjennomsnittet mye tid og penger på sitt eget utseende. Jeg var rask til å tenke at de var nøyaktig slik som de populære jentene i parallellklassen, overfladiske og dumme. Jeg forstår nå at til og med de populære jentene som gikk i parallellklassen min på ungdomsskolen har flere sider, men det var slik jeg oppfattet dem på den tiden. 

Da jeg var 15 år fikk jeg min første Bibel, og etter å ha kommet over sjokket over at Gud dreper sivile i GT, leste jeg om Jesus i Matteusevangeliet. Jeg ble overrasket over hvor mye Jesus snakket om fordommer, og hvor hardt han slo ned på bedrevitere som mente at de var bedre og mer moralske enn andre. Jeg så likheten mellom meg selv og fariseerne, og forstod at det til og med er galt å dømme jenter som er over gjennomsnittet opptatt av utseende.

Noen jeg fortsatt følte at jeg kunne dømme så mye jeg ville var bloggere, spesielt rosabloggere. Sophie Elise har derimot lært meg du kan ha både falske pupper, lepper, hår og vipper, men fortsatt ha ekte og viktige meninger. Hun har lært meg å alltid se forbi utseende, og forstå at det ikke finnes en mal for hvordan et intelligent menneske skal se ut. 

Nå har til og med Kristin Gjelsvik lært meg at mennesker som har vært med i Paradise Hotel kan være oppegående, morsomme og hardtarbeidene. Hvem skulle trodd det.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits