Bibliotekaren

Jeg har lenge flt p en lettere angst over hvor fort teknologien utvikler seg. Men det hele toppet seg da jeg var p biblioteket her om dagen. Da jeg skulle lne en bok (Camillas lange netter av Mona Hvring, veldig bra bok, anbefales.) hadde jeg et valg om jeg ville gjre det p en maskin, eller f en bibliotekar til hjelpe meg, jeg tok som vanlig det valget som har en sjel. Da fikk jeg sprsml om jeg har en pinkode, og det hadde jeg jo ikke. Det mtte jeg jo ha, for n kunne man visst bare lne bker p maskin kunne bibliotekaren fortelle meg (forvrig en veldig hyggelig fyr, se etter han med briller neste gang du er p Sandnes Bibliotek). Jeg spurte om ikke han kunne ordne med det som fr, men det var visst enklest slik.

Enkelt. Vr tids ideal oppsummert i et ord.

Det forholde meg til en maskin hvor jeg vanligvis forholder meg til et menneske uroer meg, blir alt slik i fremtiden? Vil alt bli erstattet av maskiner? Butikkansatte, bussjfrer, tannleger? Hvordan skal jeg da f utlp for mitt over gjennomsnittlige behov for utveksle hyggelige fraser med fremmede?

Det er veldig upraktisk at jeg ble fdt p nittitallet, da teknologien virkelig begynte skyte fart, og min ideale gullalder for lengst var forbi (og jada jada, det er mye bedre leve i dag enn fr, av mange grunner, men det vet jo ikke jeg, s ikke ta fra meg livslgnen).

Jeg engster meg. Jeg engster slik De grnne engster seg for miljet og Carl I. Hagen engster seg for muslimer. Jeg syns i grunnen det ikke er mange nok som engster seg for teknologien. Jeg kan godt vre den engstelige pessimisten i denne saken.

Det er litt ironisk hvordan jeg skriver dette p en pc, og nylig nettopp fikk en iphone til bursdagen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits