Elisabeth og bilkjøring (et innlegg med religiøse tendenser)

De aller fleste av dem som leser bloggen min kjenner meg personlig, derfor er det godt mulig at du er klar over at jeg ikke er det minste interresert i å ta førerkortet innen den nærmeste fremtid. Jeg er fullstendig overbevist om at jeg kommer til å ta livet av en eller annen stakkar innen de ti første minuttene etter jeg har satt meg foran rattet. Min nørmeste familie mener at dette er en tabbe, og lever i håpet om at jeg vil ombestemme meg. De mener at livet blir mye enklere om man kan kjøre bil. Men jeg har mange gode alternativer til bilkjøring:

- Jeg kan sykle. Jeg kommer meg frem og blir veltrent uten å gå på sats.

- Jeg kan ta buss sammen med masse hyggelige mennesker. Jeg fikk meg en venn på bussen en gang.

- Hvis jeg mot all formodning skulle bli rik, kan jeg ta drosje. 

- Jeg kan gjøre det de gjorde i gamle dager, nemlig å gå.

Det at Linda Eide omtaler bilen som "den hersens forbaska drittbilen" i boken Oppdrag Mottro gjør ikke akkurat at jeg får mer kjørelyst. Linda Eide er jo faktisk på en måte et forbilde for meg. Selv om jeg egentlig ikke har menneskelige forbilder. Jeg pleide å se opp til de andre i familien, men så fant jeg ut at de er misslykkede mennesker slik som meg, så nå ser jeg bare opp til Jesus og fiksjonelle figurer. Som Elizabeth Bennet. Hun tenker før hun snakker, en egentksap jeg desverre ikke kan skryte på meg. 

Som sagt leser jeg den nye boken til Linda Eide. Jeg fikk den til jul. Den er en av de bøkene jeg eier som jeg liker best. Sammen med Linnéa Myhre og Guds bok, så den er i godt selskap. 



Her er; boken jeg har lest, boken jeg prøver å lese og boken jeg leser.

Hold dere fast, her kommer en digresjon! I dag så jeg en dødspen fyr på TV. Han spilte en person som levde på attenhundretallet og er dessuten britisk, vi skal naturligvis gifte oss.

Akkurat nå ser jeg og Åshild Bridget Jones. Jeg elsker Bridget Jones. 

Dere får kanskje, kanskje ikke få se julebildene i morgen. 

Gidder ikke å lese gjennom dette sånn med det første, hvis dette skulle være fullt av skrivefeil, så beklager jeg det.

Dette var et veldig religiøst innlegg, syns jeg.

Takk for meg.

2 kommentarer

Diabolique

28.12.2012 kl.00:47

Jeg er fullstendig enig i ditt syn på bilkjøring. Busser er da kjempetrivelige. I dag møtte jeg for eksempel en veldig hyggelig bussjåfør. Greit, jeg så for meg all verdens skrekkscenarioer da jeg måtte fylle på ungdomskort for første gang på bussen mens jeg ventet, så når han ikke forvandlet seg til en rabiat dinosaur hvis første prioritet er å utrydde alle engstelige mennesker ble jeg svært positivt overrasket. Og når det gjelder sykling er det nærmest en trend her jeg bor - menn i midtlivskrisen og altfor trange bukser kjører forbi støtt og stadig. Akkurat buksene kunne jeg klart meg uten, men det er fint at folk er så engasjerte.

Ellers har jeg alltid et lite håp om at Batman skal komme og plukke meg opp i batmobilen, og da er det litt surt å måtte avslå fordi du har bil selv. Dessuten er biler dyre.

sarai94

28.12.2012 kl.11:27

Jeg hadde selv et veldig negativt syn på bilkjøring før jeg begynte å øvelseskjøre. Syntes det var utrolig skummelt, og var så redd for å gjøre feil. Endte likevel opp med lappen, og jeg angrer ikke et sekund. Bor på landet, noe som vil si at det går så og si aldri busser. I tillegg bor mine nærmeste venner og skolen ca 30 min-45 min unna med bil. Så lappen var nødvendig :p

Haha, så du tilfeldigvis på en britisk serie på NRK1? Store forventninger eller noe slikt :)?

xx Siri

Skriv en ny kommentar

hits